1. Velkommen
Vi ønsker deg hjertelig velkommen som nabo og huseier i en av Oslos arkitektoniske
perler.
Vi har laget denne velkomstbrosjyren som en praktisk veiledning for deg som er ny i
sameiet. Brosjyren skal også være en guide i sameiets historie og regelverk, og gjøre
det lettere for beboere å pusse opp og rehabilitere leilighetene innenfor sameiets
retningslinjer. Vi ønsker å dele den erfaringen som beboere i sameiet har tilegnet seg
over tid, og også gjøre det lettere å navigere riktig i forhold til Eierseksjonsloven, våre
vedtekter og husordensregler.
Det er mange muligheter til å sette sitt eget preg på eiendom og uteområder, og vårt
regelverk sikrer at individuelle behov og fellesinteressene blir ivaretatt på en god
måte.
Vi har alle en felles interesse av å ta vare på den arkitektoniske grunntanken til
arkitekten og byggherren. I dette inngår både det visuelle inntrykket, og ikke minst
hvordan hensynet til hver enkelt boenhets privatliv ivaretas gjennom byggets struktur.
I tillegg forholder vi oss til Eierseksjonslovens paragrafer som regulerer den
boformen vi har i sameiet. Den er i stor grad tuftet på hensynet til at «man bor tett».
2. Områdets og boligkomplekset historie
Vi bor i et helt spesielt boligkompleks, som i sin tid var banebrytende, med en
særegen og gjennomtenkt arkitektur. Våre bygg ligger i et område med mye historie.
a. Mærradalens historie og utbyggingen av Ullerntoppen
Mærradalen
er et trangt dalsøkk vest i Oslo. Navnet brukes spesielt om
strekningen på 2 km mellom Ullernchaussèen og Sørkedalsveien, og ligger
dermed både i Bydel Ullern og Bydel Vestre Aker. På tross av liten bredde er
dalen er svært tydelig i terrenget, den følger en forkastningslinje i jordskorpen
øst for Ullernåsen, og er lett å se på kart og luftfoto. Terrenget regnes som flott
og dramatisk. Dalen fungerer som grenser på mange måter, tidligere mellom
Ullern gårdene og Huseby gårdene, i dag mellom strøkene Ullern, Ullernåsen
og Røa i vest, og Montebello og Huseby-området med Huseby leir i øst.
Mærradalsbekken går gjennom bunnen av dalen, og fører til betydelig
biologisk mangfold som anses som viktig for nasjonal bevaring. Her nede
finnes urskog i bokstavelig forstand, skog som har fått utvikle seg tilnærmet
uberørt av menneskelig påvirkning. En rekke rødlistede, truede arter, blant
dem flere sjeldne sopparter, finnes her. Gråorheggeskogen i dalen har for
eksempel en tetthet av fugl på høyde med tropiske regnskoger (3000 par per
kvadratkilometer). Det er observert hele 67 forskjellige fuglearter i dalen.